Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Kroppens døgnrytme og dens påvirkning av stress 

Referanse: Hall, J.E, Guyton, A.C. (2011)."Textbook of Medical Physiology". 12th edn. United States of America. Saunders. 

Den normale døgnrytmen med trøtthet og våkenhet blir styrt av fysiologiske sykluser kaldt "circadian rytmen" eller døgn-klokken. Den er integrert til et døgn på 24 timer med da lys og mørke. Lys og mørke påvirker utskillelsen av viktige substanser i hjernen som bidrar til balanse og vekst for kroppen. Trolig blir døgn-klokken kontrollert av SCN (suprachiasmatic nucleus) i hjernens forlapp i hypotalamus. SCN mottar "lys" og "mørke" impulser fra retina på øyet og påvirker slik at fyringen av nevroner er høy gjennom dagen (lys) og lav gjennom natten (mørke). Melatonin er et hormon som blir produsert av pinealkjertelen også kalt epifysen. Trolig hjelper melatonin å regulere søvn og våkenhets syklusen. Pinealkjertelen produserer og slipper ut melatonin om natten og er i direkte kontroll av SCN. Riktig søvnmønster er med på å optimalisere stoffskifte, vekst og reparasjon av vevet. Det er også med på å regulere det autonome nervesystemet som vil ha en positiv innvirkning på hjerterytmen, blodtrykket og muskelspenninger. 

Døgnrytmen driver mange hormoner og metabolske prosesser. F.eks kortisol er lav sent på kvelden og høy om morgene. Melatonin er høyest sent på kvelden. Blodtrykk og kroppens kjærnetemperatur er lavest tidlig morgen og høyest sent på ettermiddagen mot kvelden. Det er mange faktorer som påvirker kroppens døgnrytme. Dette er faktorer som f.eks tidspunkt for leggetid og oppvåkning, livsstress, nivå av aktivitet og andre miljøfaktorer. 

Søvn har særlig viktig påvirkning på kortisol rytmen. Oppstykket og dårlig søvn kan forstyrre kortisol rytmen og lede til høye kortisolverdier. Dette kan lede til favorisering for fettdeponering på bukområdet. Risikoen for metabolsk syndrom kan derfor øke gjennom elevasjon av inflammatoriske signalstoffer (C-reaktiv protein og interleukin 6) og øke risikoen for kardiovaskulær sykdom, slag, type 2 diabetes og flere typer kreft. 

Kroppens nivåer av veksthormoner øker ved innsovning og nivående går særlig opp ved den dype søvnfasen. Siden den dype søvnfasen kommer i perioder gjennom natten vil også veksthormon nivående øke i perioder gjennom natten. Oppstykket og dårlig søvn fører til lavere nattlige nivåer av veksthormon i blodplasma. 

Referanse: Felten, D.L. (2016)."Netter´s Atlas of Neuroscience". 3rd edn. Elsevier, Inc.