Spedbarnskolikk
Spedbarnskolikk kan defineres som en hyppig og utpreget periode med gråt, som ikke innehar noen årsak i et spedbarn som ellers er helt frisk.
Selv om terminologien kolikk foreslår et gastrointestinalt opphav, er etiologien/årsaken ukjent.
Kolikk kommer typisk innenfor den første levemåneden og hvis kolikk oppstår vil de fleste ha symptomer innenfor de 6 første leveukene. Heldigvis blir så og si alle kvitt det innenfor fylte 3-4 måneder.
Akutt innsettende gråteatakker og oppstyr kommer som regel på samme tid på dagen eller kveld/natt. Gråteatakkene kan vare i timer uten noen grunn. Totalt gråtetid varer fra 3-7 timer. Gråteatakkene kan skape aerophagi (svelging av luft) som kan lede til luft i magen og abdominal distensjon.
Mye raping, gulping, tarmgass og forstyrret søvnmønster er ofte tilleggssymptomer. Spedbarnet kan utvise fysiske tegn på smerte som f.eks. at barnet trekker bena opp mot magen, spenner magemusklene, trekker opp føttene og skjærer grimaser.
De diagnostiske kriteriene er gråteatakker mer enn 3 timer daglig, mer enn
3 dager i uken hos et ellers friskt spedbarn med normal vektøkning. Spedbarnskolikk er en eksklusjonsdiagnose hvor en grundig anamnese/historikk og klinisk undersøkelse i de fleste tilfeller er tilstrekkelig.
Etiologi og patogenese
Patogenesen er trolig multifaktoriell. Fødemiddelallergi kan ha en betydning, da kumelkintoleranse påvises hos noen. Gassansamlinger er vanlig, men foreløpig tvilsomt om det har betydning for sykdomsutviklingen. Spasmer og økt følsomhet i mage-tarmkanalen er foreslått som en mulig årsak til spedbarnkolikk, men definitive mekanismer er ikke fastsatt. Det har også blitt forsket rundt økt vagustonus som virker til å ha betydning hos noen. Samtidig kan hyperperistaltikk muligens ha betyning hos noen kolikkbarn.
Noe forskning har også pekt i retning av at røyking hos mor/mamma kan ha betydning.
Råd ved spedbarnskolikk
Det er viktig å pressisere at spedbarnskolikk er en ufarlig og forbigående tilstand. Det finnes ingen vitenskaplig dokumentasjon for at økt irritabilitet, adferdsforstyrrelser, dårlig mor-barn samspill er medvirkende årsaker til spedbarnskolikk. Det foreligger svak dokumentasjon for effekt ved å redusere stimulering av kolikkbarn under 12 uker. Morsmelkerstatning fri for myse (melkeprotein), altså hydrolisert melkeprotein til barn som ikke ammes kan bedre tilstanden.
Det er viktig å rådgi mor i forhold til amming. Ammingen skal ikke avbrytes på grunn kolikk. Man kan prøve å amme i halvt oppreist stilling for å hindre nedsvelging av luft. Gi god tid til raping i helt oppreist stilling under og etter amming.
Det foreligger flere forslag fra forskere på hva en ammende mor kan gjøre vedr sitt kosthold. Røyking bør i høyeste grad opphøre grunnet tilsynelatende økt risiko for kolikk. Sjokolade, meieriprodukter, noen typer frukt og grønnsaker, sterk mat, koffeinholdige drikker som f.eks. kaffe, te og cola mistenkes å gi kolikk dersom mor spiser dette.
Sukkervann kan prøves, og det foreligger svak dokumentasjon på effekt ved dette. Ved behov kan en gi 2 mL og effekten kan komme i løpet av 5-10 minutter. Effekten kan vare fra 30 minutter til flere timer. Sukkervann kan lages ved å ta 1 strøken spiseskje (15mL) med vanlig sukker som løses opp i 1 dL kokt vann og avkjøles. Virker ikke denne styrken, kan sukkermengden økes til 2 strøkne spiseskjeer. Hvis ikke det foreligger effekt ved 2 spiseskjeer (30mL) sukker til 1 dL vann, er det ingen vits i å øke ytterligere.
Av medikamentell behandling, synes probiotika å ha effekt hos brysternærte. Flere studier og meta-analyser har vist at Lactobacillus reuteri har medført signifikant reduksjon i gråtetid hos spedbarn med kolikk. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er dog skeptisk til langvarig behandling med probiotika, da det tar 2 år føre tarmfloraen er etablert. Man vet foreløpig ikke nok om langtidseffekter av langvarig probiotikabruk på spedbarn. Det er ikke definert hva som er langvarig behandling, og ved kolikk er det snakk om kortvarig behandling på 1-3 uker.
Annen medikamentell behandling som Minifom (Dimetikon) anbefales ikke. Dette er et legemiddel mot gass i tarmene. Flere studier viser at preparatet ikke er bedre enn plasebo (narrebehandling).
Kiropraktisk behandling gjennom leddmobilisering/leddjustering, oppmykendebehandling og rådgivning til foreldre har erfaringsmessig god effekt.
Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Referanse:
https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/pediatri/tilstander-og-sykdommer/magetarm/spedbarnskolikk/
https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/barn-og-unge/kolikk-hos-spebarn
https://www.apotek1.no/baby-og-barn/kolikk-hos-spedbarn
