ME (myalgisk encefalomyelopati) er en klinisk diagnose som stilles først etter at alle andre tilstander som kan skape utmattelse er utelukket. Det er per dato ingen labmessige prøver eller andre diagnostiske verktøy som kan brukes for å bekrefte diagnosen.  

 

Hyppige symptomer og tegn ved ME: 

- Plutselig innsettende fatigue (utmattelse) etter relativt vanlig sykdom (kyssesyken) eller annen stressrelatert tilstand/periode. 

- Tidligere aktiv og sunn person. 

- Utmattelsen er svært følsom for forverring ved fysisk aktivitet. 

- Normale fysiske undersøkelse og labtester. 

- Kraftig økning i søvnbehov og konstant uopplagt. 

- Følelsen av hjernetåke og langsomme tankeprosesser. 

- Generelle muskel- og leddsmerter uten tegn til betennelse/inflammsjon. 

- Feberfølelse uten feber. 

- Diffus kroppslig ømmhet og verking (influensafølelse). 

- Muskulatur som er lett fatiguebar etter kun få repetisjoner, men normal styrke. 

- Noen ganger kan det foreligge mild cervical og/eller axillær lymfadenitt (smertefulle lymfeknuter, men ingen sann lymfadenopati).  

 

Patofysiologien til ME: 

Årsaken til ME er foreløpig ukjent. Mye tid har gått til å utforske mulige relasjoner til infeksjoner, endokrine, immune og psykiatriske årsaker. Men til dagens dato har ikke dette latt seg påvise. Studier har vist link mellom ME og tilstedeverelse av enkelte gener som har med immun- og stressrespons å gjøre. Funnene har pekt i retning av at vanskeligheter med stresshåndtering kan være linket opp mot utviklingen av ME. Forskere har ikke klart å finne en enkeltårsak til ME, men ser at multiple stressrelaterte triggere (fysiske og emosjonelle) hos de personene som er genetisk predisponert kan være årsak. Dette kan medføre riktighet. Typisk ME utfall er en tidligere frisk og sunn person som får en akutt sykdom, som går over, men igangsetter et ME forløp. 

 

Nye foreslåtte kriterier for ME: 

Diagnosen krever at disse tre symptomene foreligger: 

- Betydelig reduksjon i evne til å utøve arbeid, utdanning, sosialisering eller personlige hobbyer på nivå som føre sykdomsdebut. Dette må pågå i mer enn 6 måneder og etterfølges av fatigue (overveldende tretthet), noe som ofte virker kraftig og er ny-innsettende. Nyoppstått fatigue er ikke resultat av stress eller øvrig belastning og blir heller ikke bedre av hvile. 

- Etter moderat til hard belastning vil postexertional malaise (postanstrengende utmattelse) intre. 

- Det foreligger også markant uuthvilt søvn og selv "power nap" vil ikke gi økt overskudd. 

 

Minst ett av disse to manifestasjonene må foreligger: 

- Kognitiv reduksjon (hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, problemer med forståelse og tenkning). 

- Ortostatisk intoleranse (svimmelhetsfølelse, hjertebank og/eller betydelig økt puls ved overgang fra liggende til stående stilling eller etter å ha stått oppreist en stund). 

 

Eksklusjonskriterier for ME: 

- En hvilken som helst sykdom som kan forklare kronisk utmattelse. 

- En hvilken som helst sykdom hvor tilfriskning ikke har blitt dokumentert og vedvarende utmattelse kan fortsatt forklares fra tidligere sykdom. 

- Psykotisk kraftg depresjon, bipolar affektiv lidelse, schizofreni, vrangforstyrrelser, demens, anorexia nervosa og bulemi nervosa. 

- Missbruk av alkohol eller andre substanser innen de siste 2 årene føre debut av kronisk utmattelse og på et hvilken som helst tidspunkt i ettertid. 

 

Behandling for ME: 

Det foreligger ingen kurativ behandling på nåværende tidspunkt. Fokus på bedring av spesifikke symptomer som søvn, smerte og depresjon vil være viktig. Kognitiv samtaleterapi kan være å anbefale og gradvis tilnærming til aktivitet og trening uten å overbelaste.  

 

 

 

  

 

 

 

 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) 

  

Kiropraktor Einar Lia  

 

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: Kellerman, R. (2020) Conn´s Current Therapy. 1st edition. Elsevier, Inc.